Det var først i 2013 at de første skjeggkreene ble registrert i Norge. I dag er skjeggkre ganske utbredt, de liker seg godt i nyere bygg og er vanskelig å bli kvitt.
– Skjeggkreene har nok vært her tidligere enn i 2013 også, men da ble de sannsynligvis forvekslet med sølvkreet som ligner, men som ikke har så mye skjegg og mindre hale enn skjeggkre, sier Svein Stormoen som er skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.
Forekomsten av skjeggkre har hatt en formidabel vekst de siste tre til fire årene, men vi er langt unna å kalle det en eksplosjon.
– Vi har 2,5 millioner boenheter i Norge, men det er bare i et par tusen av dem at det er registrert skjeggkre. Imidlertid vi ser at pilen peker ganske bratt oppover, fortsetter skadesjefen.
Du kan ha dem uten å vite det
Siden skjeggkre er nattaktive og ikke liker lys, er det ikke sikkert at du vet at du har dem i boligen din.
– De har også en veldig lang utviklingstid og fra egg til kjønnsmodent individ kan det gå fra halvannet til tre år. Derfor er ofte mange av dem veldig små og vanskelige å få øye på. Det beste du kan gjøre er å sette ut limfeller rundt omkring i boligen, da får du kartlagt om du har dem i hus etter noen uker, forklarer Stormoen.
Hvor kommer de fra?
Ekspertene vet ikke med sikkerhet hvordan skjeggkreene kommer inn i boligene, men tendensen er at de ofte detekteres i nyere boliger og derfor er en teori at de kan ha kommet inn sammen med bygningsmaterialene. Mange mener også at skjeggkreene kanskje kommer i pappemballasje:
– Dette er mistanker og teorier, men er ikke vitenskapelig bevist.
Vanskelig å bli kvitt
Hittil har vi ikke hatt noen entydig bekjempelsesmetode som virker mot skjeggkre. Limfeller hjelper litt siden de bidrar til å redusere bestanden eller holde den nede. En annen metode er å benytte forgiftet åte, noe som har fungert forholdsvis greit.
– Man har også forsøkt å bekjempe dem ved hjelp av gift, men det har vist seg vanskelig siden noe av utfordringen ligger i at man ikke har truffet akkurat der hvor insektene holder til, siden de gjerne gjemmer seg bak lister og inni vegger. I forhold til miljøbelastningen er det heller ikke en heldig metode å bruke gift. Limfellene er uten gift, mens forgiftet åte retter seg mot helt bestemte insekter, derfor er disse metodene foreløpig å foretrekke. Imidlertid må man regne med å gjøre tiltak over lange perioder, for verken limfeller eller åte vil fungere på de individene som bare foreløpig er egg, og som kanskje ikke klekkes før det har gått et par måneder.
– Disse småkrypene er også veldig hardføre og trenger ikke mye næring for å overleve. De er avhengige av proteiner, karbohydrater og fett. Dette finner de i papir, smuler, sukker, frø og lignende. De kan også overleve veldig lenge uten å få næring i det hele tatt, derfor kan de finnes og trives i hele boligen hvis du først har fått dem, sier Stormoen.
Skjeggkre sprer seg lett fra rom til rom, og hvis man bor i en blokk eller et leilighetsbygg er det også sannsynlig at flere leiligheter har skjeggkre hvis det detektert skjeggkre i én boenhet.
Det psykiske er verst
Skjeggkre kalles skadedyr, men utover at de kan spise litt på papirer og tapet gjør de ingen eller liten skade i moderne boliger.
– Det største problemet med disse dyrene er ikke at de forårsaker fysiske skader i boligen, men at folk ikke liker å ha ubudne insekter i huset. I Norge har vi nærmest nulltoleranse for insekter innendørs og derfor er det mange som føler ubehag hvis de har fått detektert skjeggkre i boligen sin, sier Stormoen til slutt.
Av Tom Backe, [email protected]