Home » Borettslag og sameie » Borettslag etterisolerer 54 hus
Sponset

Frusethenga borettslag etterisolerer 54 hus med Glava Isolasjon, og bytter vinduer og dører for å energieffektivisere boligene. Se hvordan de sparer energi.

Frusethenga borettslag etterisolerer boligmassen fra 1981, som har et minimum av isolasjon i veggene fra før. Her energioppgraderes 54 hus til høyere standard og lavere strømregning.

Det er kun én av fem av oss som velger å energioppgradere når vi først rehabiliterer. Det viser nye tall om energioppgradering fra SINTEF. I Frusethenga er det full rehabilitering av bolighusene fra 1981, det vil si skifte kledning, etterisolere med Glava Isolasjon og vindtette, samt bytte alle vinduer og dører.

Moden for energioppgradering

Energisparing i bygg og boliger har blitt høyaktuelt på grunn av rekordhøye strømpriser. Lenge før strømprisene skjøt i været, startet Frusethenga Borettslag sine beregninger på investering og av hvor mye energi som kunne reduseres i de trekkfulle i eneboligene fra 1981.

– Vi igangsatte en prosess for å avklare interessen i borettslaget, med kostnader per boligeier og muligheten til støtte fra Enova. I første omgang var det ikke alle som ønsket denne oppgraderingen, men interessen modnet gradvis, forklarer styreleder i borettslaget, Otto Dahle. Det gikk et par år med forarbeid og anbudsrunder før jobben kunne starte.

Kald trekk og stort energiforbruk

Huseierne opplevde at det var kald trekk fra vinduene og energikrevende oppvarming på kalde vinterdager. Totalt 54 hus gjennomgår nå en vesentlig rehabilitering med etterisolering av ytterveggene med Glava Isolasjon, ny vindtetting og dessuten utskifting av alle vinduer og dører. Boligene ligger høyt og fint på Gjøvik med panoramautsikt over Mjøsa fra stuevinduene. Men trekken fra stuevinduene ble plagsom for huseierne.

– Mange av de som bor her opplevede at det ikke var så lunt og godt foran de store stuevinduene om vinteren, forklarer borettslagsleder Dahle.

Nå gleder boligeierne seg til å bo i varme og lune bolighus. De første boligene er ferdig renovert, og noen har allerede merket effekten.

Lenge før strømprisene skjøt i været, startet Frusethenga Borettslag sine beregninger på investering og av hvor mye energi som kunne reduseres i de trekkfulle i eneboligene fra 1981. Foto: Trude Nergaard

Bedre innemiljø, lavere energiforbruk og mindre trekk

Ved å etterisolere, og bytte vinduer og dører, får de mange fordeler:

– Slik som de har gjort jobben med å energioppgradere her i borettslaget, så reduseres kaldraset, som føles som trekk, og i tillegg får du lavere strømforbruk og et bedre innemiljø, forklarer Trond Erland Hovedenes, distriktssjef Innlandet. Han har fulgt prosjektet som rådgiver fra oppstart. I tett samarbeid med Gjøvik og omegn borettslag (GOBB) og Byggservice Innlandet, er det beskrevet etterisolering med Glava Veggplate 31.

Boligeier Håkon Wollan (87) har merket enda en effekt:

– I tillegg til at det er blitt lunere og varmere i huset, så er det også blitt roligere. Vi merker mindre støy fra veien, sier Wollan om den ekstra gevinsten med lydisolering.

Fordeler med etterisolering

Bedre innemiljø – lunere og varmere

Reduserer kaldraset som gir mindre trekk

Mindre energilekkasje og lavere energiforbruk

Lydisolerte yttervegger – mindre støy fra utsiden

Isolerer utenpå stenderverket

Lyden av brekkjern og riving av treverk høres godt i borettslaget. Når den gamle kledningen er revet og pappen er fjernet, brukes systemet fra Glava Isolasjon, Veggplate 31, som legges utenpå stenderverket.

– Det gir en meget god isolasjonsverdi, og samtidig vil den bryte treverket, slik at de ikke får kuldebroer på veggen. Det gir tette isolasjonssjikt. Det er også valgt en ny vindtettingsløsning, Glava Bastion, som gir en ekstra isolerende effekt og bidrar til økt energieffektivisering av boligene, forklarer Trond Erland Hovedenes. Han vet hva boligeierne kan se fram til.

Stort sparepotensial

– Jeg har selv etterisolert på samme måte som de gjør her på Frusethenga borettslag, et tilsvarende like stort hus. Jeg merker stor forskjell på huset mitt, og har redusert strømforbruket mitt med mellom 500-700 kilowatt i måneden, forklarer Trond Erland Hovedenes, distriktssjef Innlandet.

– Energisparepotensialet varierer med mange faktorer, men vi ser at gevinsten for flere av husene vil være nærmere halvering av energiforbruket. Noen har også valgt å investere i varmepumpe samtidig, som gir ytterligere en gevinst for energiforbruket og innemiljøet.

Mindre energibesparelse uten støtte

Frusethenga borettslag søkte om støtte fra Enova, men oppfylte ikke alle kriteriene.

– Vår erfaring var at det er en nokså krevende prosess. Vi forstår at det må være tydelige kriterier, men da vi fikk avslag resulterte det i et mindre omfang på oppgraderingen enn først planlagt, forklarer styrelederen.

Han skulle helst sett at de oppfylte kravene. For et prosjekt med en totalramme på nærmere 30 millioner kroner utgjør en Enova-støtte på to-tre millioner en viktig andel per huseier.

– Det handler til slutt om hvor store ekstrakostander det blir for huseierne, sier styreleder Otto.

Prosjektet – Frusethenga borettslag, Gjøvik (Gjøvik og omegn boligbyggelag)

Utførende: Byggmester Innlandet

Totalramme: 25 millioner kroner

Ferdigstilles: Høsten 2023

Dette bør du vite om energieffektivisering av bygg

Stømprissjokk? Les mer om energisparing her

Neste artikkel