Noen ganger er det avgjort hvordan utearealene skal disponeres, andre ganger må det klarlegges. Huseiernes advokat Øistein Olsen Krokmoen forteller hva som må til.
I et sameie eller borettslag vil den enkelte sameier ha bruksrett til selve boligen. Men ofte dukker spørsmålet om hvem som kan bruke fellesarealene opp. Er dette til delt og fellesbruk, eller kan en spesiell beboer bruke deler av fellesarealene som sin hage?
Øistein Olsen Krokmoen er advokat i Huseierne. Han forteller at det kommer en del spørsmål om dette fra styrer og beboere. Særlig gjelder dette hageflekkene utenfor boenheter på bakkeplan.
Øistein Olsen Krokmoen
Advokat, spesialist i spørsmål om sameier og borettslag
Tilleggsdel eller enerett?
Advokaten forteller at det første man bør gjøre er å se på hvordan boligselskapet er delt opp.
– Noen steder vil hageflekkene være lagt til seksjonene som en «tilleggsdel». Det betyr at den som eier selve seksjonen også eier denne delen av hagen. Slik vil det ofte være i to- og firemannsboliger, der bruk av hagen er klart regulert. Men det kan også være slik i større sameier og borettslag, der de som bor i første etasje har mulighet til å gå ut i hagedelen, forteller Krokmoen.
– Et spørsmål vi ofte får, er hvor stort areal den enkelte sameier kan disponere.
Andre ganger kan det være at bruk av hageflekkene er regulert etter avtaler eller i vedtektene. En seksjonseier kan være gitt bruksrett til spesielle deler av fellesarealet – typisk hageflekken utenfor egen del.
Hvor stort område kan man bruke?
– Et spørsmål vi ofte får, er hvor stort areal den enkelte sameier kan disponere. Det må man sjekke i seksjonsbegjæringen eller vedtektene. Der skal det stå for eksempel hvor langt ut fra huset man har disposisjonsrett. Hvis dette ikke er tydelig, kan det være en fordel å få klargjort dette, forteller advokat Krokmoen.
Han forteller også at det kommer spørsmål om hva den enkelte sameier kan gjøre på «sin» del. Kan man for eksempel lage platting eller sette opp hekk på sin hagedel?
– Her er det viktig å huske på at selv om en beboer har bruksrett til uteareal, er det fortsatt fellesareal. Det betyr at det er sameiet eller borettslaget som legger føringene for hvordan arealet skal opparbeides, forteller advokaten.
Advokatens klare råd er uansett å sørge for at det er klarhet om bruksrett til fellesarealer. Dette gjøres enklest ved å få det inn i vedtektene på en ryddig og grei måte.
Som regel kan man møblere på vanlig måte, mens for eksempel levegger og platting vil være noe man må søke styret eller årsmøtet om godkjenning til.
– Da er den fordel om årsmøtet har vedtatt klare regler om hva som er lov, slik at alle sikres lik behandling, sier Øistein Olsen Krokmoen.
Hvis arealet er gjort til tilleggsdel, kan sameieren ha en større frihet, men det er fortsatt ikke fritt frem. Dette henger sammen med at utvendige endringer, endringer av fasade og lignende alltid vil være tiltak som må godkjennes av sameiet.
Få det i vedtektene!
Advokatens klare råd er uansett å sørge for at det er klarhet om bruksrett til fellesarealer. Dette gjøres enklest ved å få det inn i vedtektene på en ryddig og grei måte. Da har både styret og beboere klare retningslinjer å forholde seg til.
Tekst: Carsten Henrik Pihl