Det går heftig for seg under emneknaggen #arkitekturopprøret. Meningene er mange om hva som er fint og stygt. En sunn debatt, men arkitektur er mye mer enn subjektive synspunkter om hvilke fasader som er pene og stygge. God arkitektur må også tilby en variasjon av funksjoner som bygninger, boliger og byrom skal ha. Og ikke minst hvilke ønsker og behov vi som mennesker har når vi bosetter oss.
Estetikk var allerede en del av Christianias Bygningslov av 1827: «At bevirke, at Bygningsmaaden, saavidt mulig, ikke aldeles fornærmer Publikums æstethiske sands». Loven var på den tiden mest av hensyn til å forebygge brann og lette slukking, men estetikk har vært et krav i hele Plan- og bygningslovgivningens historie. Dagens paragraf kalles for «skjønnhetsparagrafen» og er et virkemiddel kommunene kan og skal bruke.
Boligbyggelagene tilbyr gode boliger for folk flest.
Mangfold avgjørende
Det er mange svar på hva som er estetisk og vakkert. Så hva man selv foretrekker og hvordan man selv bor, bør ikke overkjøre andres mulighet til å finne sine foretrukne boliger. Alt må ikke bli likt, og de som ønsker noe nytt og moderne må også ha lov til å ønske seg det. Igjen er mangfold og variasjon det avgjørende.
99 prosent av boligene vi bor i er allerede bygget. Sosiale medier og avisspalter kan gi oss inntrykk av at hus og bygninger var så mye vakrere før. Mange mener nok det, mens mange andre kjøper det nye – helt frivillig. Det er ikke gitt at det nostalgiske er penere enn det moderne. Akkurat som at alt nytt som bygges ikke nødvendigvis er bra, varierte kvaliteten og smaken tidligere også. Og mye arkitektur blir først hyllet og elsket lang tid etter det er bygget. Bare tenk på Grünerløkka. Funkisen. Og etter hvert Barcode. Vi klarer da å kombinere det tradisjonelle med gode og grønne boliger, og det moderne med flere og mangfoldige uttrykk?
Mye mer enn fasade
Av alle nye boliger som boligbyggelagene igangsatte i 2020 var åtte av ti i blokk. Boligbyggelagene bygger ikke bare blokkene, men også mellomrommet mellom blokkene. Nærmiljøet og omgivelsene er en særs viktig del av boligen og livet. Vi bør i mye større grad også diskutere hva som er gode byrom og hva som gir liv i mellomrommet til blokkene. Hvilke kvaliteter sosiale rom som fortau, plasser og parker skal ha. Gode boliger og trivsel er mye mer enn fasade. Med nok grønne flater kan til og med boligene og uterommene sikre at styrtregn ikke fører til overvannsproblemer. Da blir også boligene en aktiv deltager for nødvendig klimatilpasning.
Finn og meld deg inn i ditt lokale boligbyggelag.
Fortetting er utvikling av mellomrommene mellom blokkene. Det betyr mer liv og større grunnlag for frivillighet, service og handel. Her fellesskapet leves, solen slippes inn og omgivelsene formes. Her livene våre har naturlige berøringspunkter ved dugnader, bruk av fellesområder og deling av verktøy og tjenester.
Konsentrert bebyggelse som dette er framtiden. Her deler vi på felles ressurser uten at vi gir slipp på å eie egen bolig. I bakgården mellom husene går ivaretakelsen av det grønne, trivsel og sosialt fellesskap, attraktive uteområder og klimatilpasning hånd i hånd.
Av Bård Folke Fredriksen, Adm. dir. Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)