Overskriften kunne vært hentet fra Gorgon vaktmester i «Pompel og Pilt» i Barne-TV på 60- og 70-tallet. For mange av blokkene og rekkehusene fra disse årene er det på tide å følge rådene.
Disse boligene er en viktig del av norsk boligmasse. Hvis det gjøres riktige valg når boligene oppgraderes, vil de være gode boliger i norske byer og tettsteder i mange år fremover. De vil øke i verdi både for samfunnet og for den enkelte beboer. Dessverre ser vi at noen velger å rehabilitere klattvis og tilfeldig fremfor en helhetlig oppgradering. Avstanden fra boligenes standard til det som vurderes som dagens krav til den gode boligen øker, og verdien reduseres.
Vurdere å oppgradere
Det er enklere å få viljen sin som eneboligeier enn å få flertall for en oppgradering på borettslagets generalforsamling. Det viser seg nemlig at eneboligeiere oftere oppgraderer isolasjon og andre bygningsdeler som gjør boligen behageligere å bo i og samtidig mer energieffektiv. Hvis vi for eksempel ser isolering av takkonstruksjonen i boliger bygget før 1956, så er 55% av eneboligene oppgradert mens bare 35% av leilighetene og 45% av rekkehus og andre småhus har gjort det samme.
Husk at et nei til oppgradering er et ja til å fortsette å bo med 35 år gamle, eller enda eldre, løsninger. Ikke minst har ofte de gamle ventilasjonsløsningene gått ut på dato. I tillegg er alternativet til en helhetlig oppgradering å fortsette å reparere og skifte defekte vinduer enkeltvis. Dette er i sum dyrere enn å skifte alle på en gang, og resultatet blir bedre hvis man oppgraderer vindu og vegg samtidig. Når den store oppgraderingen omsider tvinger seg frem, vil vinduene som ble skiftet enkeltvis være et problem fordi de er ”for gode til å kaste” men ikke vil vare like lenge som de nye.
Hvorfor ventilere?
Selv om beslutningen om å gå i gang kan være vanskelig, er alle enige om at oppgradering av isolasjon og vinduer i en gammel bolig gjør den bedre å bo i. Men når det gjelder ventilasjon, spriker holdningene. Noen mener at et balansert ventilasjonsanlegg som sikrer nok luftutskifting og samtidig tar vare på varmen er nødvendig for å få godt inneklima i dagens bolig. Andre mener at dette ikke er nødvendig – det fungerte jo bra tidligere uten. Det er to viktige argumenter som gjør at jeg er enig med de første; 1: Vi stiller høyere krav til komfort nå. Selv om noe av musikken fra 60- og 70-tallet holder seg godt ennå, har den tekniske utviklingen endret våre krav på andre områder. Opel Ascona som var hypermoderne i 1975 kommer til kort både på sikkerhet, komfort og bensinforbruk. Flanellografen og stensilmaskinen er avløst av PowerPoint og nettbrett. Vi omfavner ny teknologi – men ikke når det gjelder ventilasjonsløsninger i boligen. Hvorfor er det slik? 2: Vi bruker boligen annerledes nå enn på 60-tallet. Vi dusjer oftere, og klessnora utenfor rekkehuset er skiftet ut med ulike måter å tørke klær på inne. Samtidig er ofte koksovnen eller vedovnen som mor passet mens hun likevel var hjemme for å koke, vaske og lufte erstattet med varmepumper eller panelovner. Vi tilfører altså mer fuktighet til luften og reduserer samtidig luftutskiftningen som fyring og lufting medførte. Dette gjør at fukten ikke blir transportert ut, men kondenserer på de kaldeste flatene – yttervegg, vindu og vannrør. Muggproblemer har ofte en slik årsak.
Hjelp til investering
Enova støtter svært gjerne oppgraderingsprosjekter økonomisk der isolering, ventilasjon og andre tiltak samordnes. Sammen med Husbankens virkemidler kan Enovas støtte gjøre en helhetlig oppgradering minst like gunstig økonomisk som et prosjekt uten fokus på komfortabelt inneklima, energieffektivitet og enkel tilkomst for alle. Husk å søke før dere begynner.
Av Tor Brekke